Etter at jeg og Ingrid kom hjem fra Vennebyen-show, sa Linda "hadet" til Ingrid og gikk. Linda minnet meg på at når Solveig våknet, måtte hun få vann.
Før Ingrid skulle legge seg, måtte jeg gå inn til Solveig flere ganger og legge henne til rette med hodet i riktig ende av senga. Dere skjønner, hun "turner" i senga, før hun skal sovne. Jeg gikk inn til Solveig, mens Ingrid spiste frokostblanding og senere satt på toalettet. Da Ingrid satt på toalettet, hadde jeg skjønt at Solveig var tørst. Så jeg satte Solveig i vippestolen (en stressless for små barn) utenfor badet. Også drakk ho av en tutekopp. Solveig ropte. Dette kunne høres ut som klaging. Jeg sa til Solveig:
"Jada. Du skal få være med meg og Ingrid å lese bok. Også etterpå skal du legge deg."
"Pappa, hvorfor har du babystemme?"spurte Ingrid.
Ja, kjære lesere, barn får foreldrene til å stoppe opp og tenke over egne handlinger.
"Det er fordi jeg prøver å være rolig, selv om jeg egentlig er stresset."
Da Ingrid skulle legge seg sammen med elefantbamsen Elfie (fra Vennebyen), måtte hun finne teppe til Elfie. En vaskeklut gjorde nytten som teppe. Hehe! Da vi leste bok, satt Ingrid på senga, mens jeg holdt Solveig på fanget. Det var en pekebok om dinosaurer.
Solveig sovnet ca. 21:00 og Ingrid sovnet 21:25. Jeg strøk henne på ryggen til hun sovnet.
Det jeg syntes var koselig, var at jentene viste mer tilknytning til meg enn vanlig. Det jeg syntes var stressende, var å bidra til at Solveig var rolig og å bidra til at Ingrid ikke gikk over i lekemodus.
Ja, flere alene-kvelder kommer. Jeg går ut i pappa-permisjon 16. desember i år. Det er fordi familien fikk Solveig. Og da er det ikke lenge til Linda bebynner igjen å jobbe.
